Selvterapi
Et menneske tenker hele tiden.
Noen ganger når jeg er midt blant andre mennesker; på bussen, i matbutikken, på forelesning eller som turist i et nytt land, hender det at det går opp for meg at alle menneskene rundt meg tenker egne tanker. Men det er sjelden. Som oftest ser jeg på verden som fra innsiden av min egen lille boble. Det er vanskelig å se for seg at andre mennsker også tenker hele tiden. At det ikke bare er meg.
Hvem skulle ikke ønske at man kunne lese tanker? Vi som er så opptatt av å gjøre andre til lags, legge til rette og unngå konflikter hadde nok nyttet en fordel av å vite andres tanker. Men jeg er sikker på at om man skulle ha lyttet til andre menneskers tanker 24 timer i døgnet, kan jeg love deg at det antakelig er mer “blablabla” enn sladder å hente.
Jeg er full av “blablabla”. Og ofte er det disse ubetydelige tankene som dominerer bevisstheten min. Alle vonde, desperate eller glade og optimistiske tanker forsvinner ut i intet. Og om jeg for en gangs skyld tenker noe smart, tar det ikke lang tid før det også forsvinner.
Før var det arket som bandt ordene, nå er det en blogg. Her kan tankene skrives ned og publiseres, og etter en stund vil de også bli glemt. Da er det fint å kunne gå tilbake. Ta et tilbakeblikk på følelser man en gang kjente på.
En form for selvterapi.
